Register – Botne slekter

1 Hvitstein

Navnet uttales vi’ssta:in. Det skrives i 1396 og 1398 j Hvitastæini og aa Huitastæinj (RB. s. 76 og 187), 1400 j Hwitæstein (DN. V, s. 287), 1465 Hwithestein (DN. I, s. 634), 1474 a Vydesten (DN. I, s. 655), 1530 Huittesten (DN. VIII, s. 657), 1541 Hwidesten (DN. VII, s. 796), 1557 Hwittesthen (DN. VII, s. 833), 1575 Huidestenn, 1593 og 1604 Huidstenn, 1667 Huid-stenn med Strandeteyen og Øde Huidstenn. 1723 Hvidsteen med Strand-teien og Øde Hvidsteen, 1836 Hvitsteen, 1888 og 1904 Hvitstein.
Hvitstein — den hvite stein — forekommer som gårdsnavn i mange bygder på Østlandet. I Vestfold har vi det også i Fon og Kodal. Da navnet oppstod må en stor stein eller en fjellknatt av en lysere bergart ha lyst opp i terrenget og gården derav fått navnet sitt. Fjellet Hvittingen i Hillestad har fått silt navn på samme måte (se Hvittingsrød).
Sommeren 1938 fant fru Østby en flintøks i en turnipsåker på Hvitstein.
I middelalderen var gården delt i to. Nordre og Søndre Hvitstein. Søndre Hvitstein ble nedlagt, men ryddet på ny ved lag 1600 til en husmannsplass, som ble kalt Øde Hvitstein. Etter 1660 har gården vært drevet under ett.
Hvitstein var post bondegård fra annen halvdel av det 17. årh. I det 18. og 19. årh. var det tingsted på gården.

2 Gjøklepp

Navnet uttales jø’klæpp. Det skrives i 1398 i Midgioda klæp, i Gioda klæp og i Giodaklæppom (RB. s. 74, 75 og 81), 1451 i Midgødeklep, a Gød-heklep, i Gødeklep vestaste og i Gødeklep austeste (DN. XV, s. 68—69), 1503 a Gødaklep (DN. XV, s. 110), 1575 Gødeklep og Giødeklep, 1593 Gøeklep, 1604 Giøklep, 1605 Gøeklep, 1667 Giøklep med Indloe, 1723 Giøeklep, 1836 Gjøklepp, 1888 Gjøklep. Den opprinnelige form synes å ha vært Gjodakleppr, som kan være satt sammen av gjodr m., fiskeørn, fiskejo og kleppr m., som ei brukt om en fjellknaus, fjellknatt, et berg eller en større hauglignende formasjon i terrenget. Gjøklepp skulle således bety gården som ligger ved en fjellknaus eller på en høyde hvor fiskeørnene holdt til.
I det 14. og 15. årh. var det tre gårder på Gjøklepp, Østre, Midtre og Vestre, senere en gård til 1809.
I første halvdel av det 18. årh. var Gjøklepp lensmannsgård. 1 1743 og senere var det tingsted her for Botne prestegjeld.

3 Innloa

Navnet uttales i’nnloa. Det skrives i 1645 Indlauget, 1667 Indloe, 1711 Indluen, 1761 og 1803 Indluga, 1838 Indlaget og 1888 Indloa. Innloa eller Innlaget finner vi i flere bygder i Vestfold under forskjellige skriftformer. Navnet betegner jord som er innvunnet, lagt inn til dyrkning.

4 Gausen

Navnet uttales gausen. Det skrives i 1333 og 1337 i Gausænne og Gansænnæ (DN. TT, s. 171, og IV, s. 198), 1396 i Gausenne. Gausen og Gausena (RB. s. 234 og 249-50), 1407 i Gavsinnj (DN. X, s. 85), 1419 i Gausinum og Gausinne (DN. V, s. 372), 1593 Gaassen, 1604 Goussenn, 1667 Gousen, 1723 Goussen med Schougrøed, 1836 Gausen. — Gausen har vært det gamle navnet på Dunkebekken, som fra Botneplatået renner ned til Holmestrand og ut i fjorden, og etter denne bekken har gården fått sitt navn. Gaus kommer av verbet gjosa, som betyr å velde fram, å strømme fram med voldsomhet. Dette passer godt på Dunkebekken til de forskjellige årstider, vår, sommer og høst, når vannføringen ikke er for liten, og om vinteren når isen sveller ut over. Vi har det samme gårdsnavn i Hof.

3 Innloa

5 Neperød

Neperød nevnes som plass under Gjøklepp første gang i 1705. Navnet uttales ne’perø. Det skrives i 1705 Næperud. 1711 NæpercSd, senere lor det meste Næperud. Næperud eller Næparud er dannet av næpa f., nepe, roe. Denne rotvekst var meget nyttet her i landet før vi fikk poteter, og ble for en stor del dyrket på nyryddet jord, bråter. r)
Friberg kalles i 1772 et jordstykke på plassen Eikeberg. I 1803 oppgis det å ligge mellom Neperød og Eikeberg. Navnet uttales fri’bœr. Det er et nylaget navn.

6 Marienborg (Skogsrød)

Uttales marinebårr. I 1827 fikk den daværende eier Johs. Fabritius kongelig bevilling til å forandre navnet på gården fra Skogsrød til Nlarien-borg. Det gamle navn ble skrevet Skaghs rudj i 1398 (RB. s. 75), Skaxrudt i 1575, 1615 Øde Gausen, 1616 Schougsrud, 1664 Schougsrød, 1723 Schoug-røed. Skagsrud er visstnok dannet av det gamle mannsnavn Skagr og rud — rydning. — Gården er også blitt kalt Ødegården.

7 Bakke

Navnet uttales bakke. Det skrives i 1593 Backen, 1604 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1836 Bakke. Den gammelnorske formen var bakki m., gen., og dat. bakka, fit. bakkar. Bakke hører til våre mest alminnelige gårdsnavn og kan bety en slette på et høydedrag som her, eller en skråning, som på Bakke i Hillestad.

8 Grefsrød

Navnet uttales’ gra’ffsrø. Det skrives i 1398 Græips rudj (RB. s. 69), 1575 Greffsrudt, 1593 Greffrøed, 1604 Greps-rødt, 1605 Grebsrød, 1667 Grepffsrud, 1723 Grefsrøedog 1836 Grefsrød. Det er det gamle mannsnavnet Greip (Greipr) som sammen med rod — rud — rydning ligger til grunn for dette navn. I Hof har vi det samme gårdsnavn, men med -rudendelse.

9 Eikelund

Navnet uttales ei’kelunn. Det skrives i 1793 Egelund, i 1802 Eegelund, 1836 Ekel und og 1888 Eikelund.

10 Tolvsrød

Navnet uttales tø’lsrø. Det skrives i 1593 Tollsrøed. 1604 Tholssrødt, 1605 Tolss-rød, 1667 Tolssrøed, 1723 Tolfsrtfed, 1836 Tolfsrød, 1888 Tolsrød. Det opprinnelige navnet har vært Thdlfs-rud, som er satt sammen av mannsnavnet Tholfr (Tolv) og rud — rydning.

11 Bentsrød

Navnet uttales bæ’nnsrø. Det skrives i 1398 i Bendiktz rudj og Bendikz rudj (RB. s. 75 og 76), 1575 Benndixrudt, 1622 Bentzrødt. 1667 Bendtzrud. 1723 Bæntzrøed, 1836 Bendtsrød, 1888 Bentsrød. Det gamle latinske mannsnavnet Benedictus, som kom til oss med kristendommen, ble i Norge som oftest forkortet til Benedikt, senere Bent. Denne utvikling kan en også følge i skrivemåten for dette gårdsnavnet. Gården hører til de yngre rudgårder. En spinnering av grønnstein, muligens fra vikingtiden, er funnet på gården.

12 Solum

Navnet uttales so’Zom/n. Det skrives i 1396 Soleimer (RB. s. 283), 1593 Soellum, 1604 Sollum, 1667 Sollemb, 1723 Soelum, 1836 Solum. Den gamle formen for dette gårdsnavnet var Sdleimar, en sammensetning av sol f. og heimr m., og betegner en gård — en heim — som har rikelig med solskinn. Vi har det samme navn i Skoger.

13 Allum

Navnet, uttales a’lldmm. Det skrives i 1398 Aldæimom (RB. s. 68, 69 og 75), 1560 Allenn, 1575 Aldim og Alleim, 1593 Allum, 1604 Allem, 1667 og 1723 Allemb, 1836 Allum. Det gamle navnet var Aldeimar. Det kan etter beliggenheten ha forbindelse med stammen i alda f., havbølge, i betydningen høy, eller muligens alda (latinsk altus) i betydningen dyp forsenkning. Begge deler kan passe på Allum så tolkningen blir uviss. Navnet er satt sammen med heimar (fit.) — gårder. Bortsett fra en liten åsknatt sydøst for bygningene skråner terrenget på Allum jevnt opp mot det punkt hvor bygningene nå ligger. Heimen eller heimene på høgda synes å være den beste forklaring på dette gårdsnavn. Den del av gården som ligger nede ved Mofjølelva har vært utmark til opp mot våre dager. — Vi har det samme navn i Hedrum.
I skogen sydvest for husene ligger det tre gravhauger.

14 Kiste

Navnet uttales kji’sste. Det skrives i 1399 Kistu (RB. s. 198), 1593 Kiiste, 1604 og senere Kiste. Kista var det gamle navnet, og det betyr rett fram kiste eller skrin. Gården ligger vest for Solumåsen, og den del av gården som ligger mellom Solumåsen og den lille ås Kisteåsen kan minne litt om en kiste eller et traug. Da gården ble ryddet har antagelig de første folk slått seg ned der oppe.
På Kiste er det funnet en tynnakket flintøks, flintøks og stemøks uten hull. Alle fra steinalderen.

15 Svinnsland

Navnet uttales svi’nnslann. Det skrives 1315 Swensland (DN. IV, s. 105). 1396 j Sweins landum (RB. s. 194), 1523 Swinsslan (DN. IX, s. 472), 1593 Suinslandt, 1604 Suinssland, 1667 Suinsland med Øde Suinsland, 1723 Svinds-land med Øde Svindsland, 1836 Svinsland. Det gamle navnet kan ha vært Sveinslandir, en sammensetning av mannsnavnet Sveinn og land. Betydningen blir da landet eller gården til Sveinn. Navnet kan også være en sammensetning med svein — ung mann — og bety stedet der sveinene (høvdingmann-skapet) holdt til. Allum eller en annen gammel gård i nærheten kunne i så fall tenkes å ha vært høvdinggården.
I Våle ble et underbruk til Visestad kalt Svinnsland. Det har neppe hatt noe samband med Svinnsland i Botne.

16 Helgestad

Navnet uttales hæ ljesta. Det skrives i 1604 og senere Helgestad. Den gamle formen har vært enten Helgastadir eller Helgustadir, en sammensetning av mannsnavnet Hclgi eller kvinnenavnet Helga med land.

17 Skjeggestad

Navnet uttales sjæggesta. Det skrives i 1398 i Skæiggia-stodom og Skæggiastodom (RB. s. 72 og 77), 1575 og 1593 Skeggestadt, 1667 Schegge-stad, 1723 Sieggestad med Rodiord, 1836 Skjæggestad. 1888 Skjeggestad. Det opprinnelige navnet har vært Skeggjastadir, en sammensetning av det gamle mannsnavn Skeggi og stad. Det samme navn finnes i Ramnes og Tjrtl-ling. Underbruket Rodjord horer vi om første gang i 1476 i DN. IV, s. 721, hvor det skrives Rwdhzgiordhe. I nyere tid (fra 1599 til forbi 1800) skrives navnet Rødsjord, Rudjord og Rudsjord. Navnet er vel dannet av rud eller rød og kan bety rydningsjord.

18 Tverrdal

Navnet uttales tvæ’rdal. Det skrives i 1398 i Thuærdale (RB. s. 76), 1558 1 uerdall, 1575, 1593 og 1604 Thuerdall, 1667 Tuerdall med Quersteen, 1723 Tverdall med Qvernesteen, 1836 Thverdal, 1888 Tverdal. Tverrdal, gammelnorsk Thverdalr, betegner en dal som går på tvers av en større dal. Oppe fra Lajord kommer det en liten dal som går sydover forbi Tangen, Tverrdal og Kvån mot Våle. Det er flere mindre tverrdaler her. Den største av dem er den som Holtungveien går gjennom. I syd ved Østre Kvån er det flere mindre tverrdaler. Underbruket kvernstein har antagelig ligget nede ved elva som er skille mot Kvån.

19 Kårjord

Navnet uttales ko rjol. Det skrives i 1398 Karagerdj og i Karægarde (RB. s. 76 og 288), 1556 Kiørregaard, 1593 Koriord, 1604 Korgiord. 1667 Kaariord med Stuerod, 1723 Kaardiord med Studsrøed, 1838 Kaarjord. Det gamle na\ net Kåragerdi er satt sammen av mannsnavnet Kare (Kari) og gerdi, et inngjerdet jordstykke, og betydningen er Kåres innhegning eller Kåres gård. Underbrukets navn kan enten ha vært Stufarud (Stuverud), hvis første ledd betyr stubbe, eller Styrsrud (Stusrud), som er satt sammen av det gamle mannsnavnet Styrr og rud. I en oppgave fra 1819 sier det at Stuerød lå i Våle sogn ved Nedre Borge, og ble ikke lenger regnet med til Kårjord.
Det ligger tre gravhauger på rad på en liten fjellknaus ca. 100 meter sydvest for bygningene.

20 Nordre Kvån

Navnet uttales kvån. Det skrives i 1393 a Kwane (DN. X, s. 72—73), 1396 i Kwaanne, 1398 i Kuarne og aa Quarne (RB. s. 72, 76 og 182), 1407 Quanes (DN. X, s. 85), 1456 Kaandnæ, 1558 Quoenn, 1575 Quanndt, 1593 Quann, 1604, Quand, 1667 Quand nordre og søndre, 1723 Qvann nordre og Qvan søndre, 1836 Qvan, 1888 Kvaan. Det er sannsynlig at det gamle navnet Kvarn kan settes i forbindelse med kvern, mølle. Denne må ha ligget ved bekken som skiller mellom Kvån og Tverrdal. På Tverrdal nevnes underbruket Kvernstein, og vi må gå ut fra at disse navn har hatt forbindelse med hverandre. Kvån var delt i to gårder, nordre og søndre, alt i 1398.
På Nordre Kvån er det funnet en steinøks uten skafthull.

21 Søndre Kvån

22 Rød

Navnet uttales rø. Det skrives i 1593 Rød, 1604 Rødt, 1667 Røed med Thorgierdrøed, 1723 Røed med Torgerøed, 1836 Rød. Det gamle navnet var Rud — rydning. Underbruket Torgerød har antagelig vært en del av nabogården Torgerud i Våle. Tufta er et navn fra ny tid og sikter nok til en gammel buplass — hustuft.

23 Korsgården

Navnet uttales kø’rsgålen. Det skrives i 1702 Kaarsgaar-den, 1723 Kaarsgaard med Hvaerløesteien, 1836 Kors-gaarden. Navnet er antagelig dannet av beliggenheten ved den gamle kongsveien. som fra Botne førte ut i Våle. Ved Korsgården kom den gamle gårdsveien fra Greåker opp til kongsveien, men det ble ikke dannet et kors eller kryss her, da den ene arm manglet. Navnet kan neppe settes i samband med de kors som i den katolske tid ble satt opp ved veiene enkelte steder. På gården er det funnet en steinøks uten hull. Den stammer fra steinalderen.

24 Føske

Navnet uttales fø’sske. Det skrives i 1349 Fauskar (DN. IV, s. 278), i 1396 Fauskar (RB. s. 284), 1593 Fuske. 1595 Fouske, 1604 og 1667 Fusche, 1723 Fudsche, 1838 Fuske, 1888 Føske. Det gamle navnet Fauskar er en flertallsform av fauskr m., som betyr forvitret, trøsket (tørket) tre. Vi har det samme navn i Borre. Fuske i Arendal sogn er også det samme navn.
300 meter øst for bygningene på Søndre Føske ligger det en gravhaug.

25 Varløs

Navnet uttales va’les. Det skrives i 1472 Huarløys (DN. X, s.188), 1493 Hwarløsæ (DN. X, s. 222), 1593 og 1605 Huar-løss, 1667 Huarløes, 1723 Hva-erløes, 1836 Varløs. Det gammelnorske navnet har vært Hvarfløysa, hvor første ledd er hvarf n., som betyr krumning, og annet ledd løysa, som betyr mangel på noe. Betydningen blir her gården som ligger ved en elv som ikke har de vanlige krumninger mange elver har. Elva i Løvalldalen kommer nord fra Greåker- og Løvallgårdene og renner mot syd til Vale i en noenlunde rett linje. En ser dette forhold best på et kart over distriktet. Det. motsatte av Varløs har vi i gårdsnavnet Bekkevar, som betyr bekkekrumning. Det er mulig at bygningene på Varløs lå høyere oppe på eiendommen i eldre tid. I skogen opp for innmarka ligger det fire hauger som antagelig er gravhauger.

26 Kaupang

Navnet uttales kau’pann. Det skrives i 1472 i Kaupangæ, 1493 i Kawpangh og i Kaw-panghæ (DN. X, s. 188 og 222), 1593 og senere Kopangen, 1888 Kaupang. Det er ikke godt å skjønne hvorledes dette navnet er oppstått her. Gården ligger avsides og isolert. Østenfor gården gikk det en gammel ferdselsvei til Botne. Den ble kalt kongsveien. Lenger vest kan det også ha gått en gammel vei opp til Hillestad. Lnder slike forhold har det ikke vært praktisk å ha en kaupang — handels-plass eller markedsplass — på et så avsidesliggende sted som på denne lille gården, og navnet kan neppe tilskrives beliggenheten. Gården ble besiktiget sommeren 1918 av professor dr. A. W. Brøgger. Han kom til det resultat at navnet må være et oppkallingsnavn.
I 1472 var gården delt i Nordre og Søndre Kaupang.

27 Åsen

Navnet uttales a sen. Det skrives i 1398 i Asenom (RB. s.75—76), 1593 Aass,1604 Aasss, 1667 Aasen, 1723 Aassen, 1836 Aasen. Gården har fått navnet sitt etter beliggenheten på østsiden av den store Rykås. — Nede ved sjøen har vi en yngre gård ved navn Åsen (gård nr. 76).
En tynn-nakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården.

28 Viskjøl

Navnet uttales vi’sjøl. Det skrives i 1378 a Uidaskiage (DN. XIV, s. 101), 1398 i Widisskær (RB. s. 69), 1575 Wiskiør, 1593 Vedskøffuel, 1604 Vidschiøll, 1605 Wieskiøll, 1667 Wieschold, 1723 Wieschiøl, 1836 Viskjøl. Det lar seg ikke gjøre å gi en sikker forklaring på dette gårdsnavnet. I Ryghs Norske Gaardnavne er det regnet opp en hel del former og tydninger, men det er ikke lett å plukke ut den rette. Gården ligger høyest i Løvalldalen, høyt og fritt, med utsyn mot øst og nordover mot Greåker og Løvall. Eiendommen helder ned mot øst til Greåkerbekken. På den østre side av bekken går terrenget bratt opp mot husene på Varløs. Etter de stedlige forhold skulle en tro at navnet har noe med den høye og frie beliggenhet å gjøre. Hvis navnet kan settes i forbindelse med Vidarskjalf kan første ledd være dannet av mannsnavnet Vidarr og satt sammen med skjalf i betydningen sete, bolig — Vidarrs bolig (gård). Er første ledd genetiv av gudenavnet kan gårdsnavnet opprinnelig ha betegnet en helligdom som var viet guden Vidar.

29 Søndre Greåker

Navnet uttales gré’åker. Det skrives i 1393 a sinsta Gridakrum (DN. X, s. 721), i 1398 aa Græidakre og aa Græidakrom (RB. s. 76), 1593, 1604 og 1667 Greagger, 1723 Greager, 1836 Gredaker, 1888 Greaaker. Det gamle navnet Greidakr m. ent., eller Greidakrar m. fit., er satt sammen av adjektivet greidr, som betyr grei, og åker. Navnet betyr således åkeren eller åkrene som er lette å dyrke, og dette passer godt på Greåkergårdene. I 1393 hører vi om Søndre Greåker. Det må da på det samme tidspunkt også ha vært en gård ved navn Nordre Greåker. Mellom Greåker er antagelig fra nyere tid.
1 skogen til Mellom Greåker ligger det en gravhaug i åsen nær .Korsgården.

30 Mellom Greåker

31 Nordre Greåker

32 Søndre Løvall. Øde Løvall og Lille Løvall.)

(Også kalt Øde Løvall og Lille Løvall.)

Navnet uttales lø’vall og lø’væll. Det skrives i 1398 i Laudu valloni og i Lodvvallom (RB. s. 75-76), 1575 Løddewallenn og Lødeuoldt, 1593 Lødde-uold, 1604 Lødeuoldt, 1667 Løevald, 1723 Løvald, 1836 Løval, 1888 Løvall. Det gamle navnet var Loduvellir, som er satt sammen av lada f., lade, og vellir, flt. av vollr m., voll eller grasslette. Betydningen blir således sletta hvor det var bygd et lade eller en løe. Det ligger nær å tro at Greåker kan ha hatt et utlade her før Løvall ble egen gård. Vi vet ikke når Løvall ble delt i flere gårder, men det er antagelig skjedd før svartedauen. Fra 1593 kan vi følge de tre nåværende gårder Søndre, Vestre og Østre Løvall (nr. 32, 33 og 35). Vi har det samme gårdsnavn i Sande og Brunlanes. Den dal som fra Sukke og Løvall fører syd til Våle kalles Løvalldalen. Her har vi det eiendommelige forhold at terrenget på vestsiden av Greåker-elva stiger i høyde til vi kommer til Viskjøl, mens Greåkerelva har gravd seg ned og renner sydover til Våle. På østsiden av dalen ligger Føske, Varløs og Kaupang.

33 Vestre Løvall.

(Også kalt Nordre Løvall og Mellom Løvall.)

34 Sukke

Navnet uttales su’kke. Det skrives i 1593 Sucke, 1604 Socke, 1667 og 1723 Suche, 1836 Sukke. Det gamle navnet har vært Sukka f., og kan settes i forbindelse med søkkva, som betyr å synke. Som gårdsnavn sikter Sukke til en senkning eller fordypning i terrenget — et dalsøkk. Gården ligger øverst i Løvalldalen og har en høy ås mot vest. På østsiden har vi det høydedrag hvor Østre Løvall, Gurann og Berg-gårdene ligger. I Fon og Høyjord har vi også gårdsnavnet Sukke.

35 Østre Løvall

med skogplassen Øde Løvall.

34 Sukke

35 Østre Løvall

med skogplassen Øde Løvall.

36 Gurran

Navnet uttales gu’rrann. Det skrives i 1667, 1723 og 1836 Guran, 1888 Gurann. Det gamle navnet har antagelig vært Godrann, som betyr gudehuset, av rann n. — et større hus. Gården ligger ikke langt fra Guåker og Gudum, og navnet kan settes i forbindelse med den hedenske gudsdyrkelse. Av disse navn er Gudum det eldste og Gurann det yngste. Gurann er en liten gård, som i lang tid har vært underbruk til nabogården Søndre Berg. Den gamle veien til Hillestad gikk forbi her.
I kapitel 114 i Sverres saga fortelles det at Simon Kåresson og Olvc av Gurrann (Godranni) i året 1189 dro sydover til Danmark og hadde med seg en sønn av kong Magnus Erlingsson. En trodde tidligere at denne Olve var fra Gurann i Botne. I et grenseskjell mellom Norge og Sverige, opptatt 1268 eller 1273, heter et vitne Eyulf i Gydranne. Han hørte visstnok hjemme på den norske side av grensen, i Sanne, Krokstad eller Hede sokn i Båhuslen. (Norges gamle Love, II, s. 487—88, V, s. 801.) Olve og Eyulf var antagelig fra samme gård. I «Rettelser og Tillæg» til Vestfold-bindet av O. Ryghs Norske Gaardnavne, s. 394, er det også opplyst at Godranni (Gvdranne) sannsynligvis har ligget i Båhuslen.

37 Søndre Berg

Navnet uttales bærj. Det skrives i 1398 i Bærghi og i Bergi (RB s 63 67—68), 1499 Bergh, 1575 Berge, 1593 Bierg, 1604 Bergh, 1667 og senere Beig. Navnet kommer av berg (fjellgrunn), og det har bevart sin opprinnelige formT5!1cvar^ daSer- Gården var delt i to alt i 1398, Søndre og Nordre Berg
Pa Søndre Berg er det funnet en steinøks uten hull, muligens fra steinalderen, og toppstykket av en buttnakket steinøks fra steinalderen. Hos Ola\ Øverland pa Nordre Berg ligger det en gravhaug inne på tunet. På Nordre Berg ble det ogsa i sin tid funnet noen jernsaker i en gravhaug Dette funn er gatt tapt. &

38 Nordre Berg

39 Østre Bringåker.

(Også kalt Store Bringåker og Sondre Bringåker.)

Navnet uttales bri’ngåker. Det skrives i 1390 aa Bringaakrum (DN. X, s. 691), 1396 i Bringakræ (feilskrevet Kringakræ), Rødeboka, s. 187, se også s. 780, 1398 a Bringakr (RB. s. 76), 1593 Bringagger, 1604 Bringagger, 1836 Bringåker, 1888 Bringaaker. Det gammelnorske navnet har vært enten Bringakr, ent., eller Bringakrar, fit. Det er satt sammen av bringa f. og akr m. Bringa — bringe eller bryst — ble brukt i stedsnavn om en brei strekning i terrenget som skrånet ned på sidene. Bringåker har en slik natur. Her hever terrenget seg opp fra øst og syd som en bringe, og oppe på denne bringa hadde de første bønder på gården åkeren sin.
Det skal være funnet en buttnakket øks fra steinalderen på Bringåker. Dette funn er gått tapt. På Søndre Bringåker ligger det en gravhaug 200 meter syd for husene til Ole Bakkehaug, ved den gamle veien fra Sukke til Bringåker.
Når gården ble delt vet vi ikke. I 1593 var det fire gårder her: Østre, Søndre, Nordre og Øde Bringåker. De tre første er meget gamle.

40 Søndre Bringåker

Også kalt Midt-Bringåker og Vestre Bringåker.

41 Øde Bringåker.

Også kalt Lille Bringåker og Ødegården.

42 Nordre Bringåker

43 Lakjeld

Navnet uttales lakjill. Det skrives i 1593 Lakielld, 1667 og 1723 Lachild, 1836 Lakeld. 1888 Lakjeld. Annet ledd er det gammelnorske kelda f., som betyr kilde — brønn. Men hva første ledd betyr er ikke godt å si. Sophus Bugge har gjettet på at navnets gamle form har vært Låkelda^HIå-kelda), hvori 1. ledd er et adjektiv (h)lår, en ellers ikke forekommende sideform til det gammelnorske (h)lær, som betyr lunken. Er dette riktig kan betydningen ha vært kilden med det varme eller lunkne vann, f. eks. vann som ikke frøs om vinteren. Noen slik kilde eller oppkomme finnes ikke nå på gården. Hvor bygningene ligger er det knapt om godt vann til husbruk. Første ledd kan også være lade (jfr. Lajord). Betvd-ningen blir da kilden ved ladet (uthuset).

44 Østre Solberg.

Også kalt Nedre Solberg.

Navnet uttales so’lbær. Det skrives i 1398 i Solbergom (RB. s. 77), 1593 Solbierg, 1604 Solbergh, 1667 og 1723 Soelberg østre og Soelberg mellom med Ende, 1836 Solberg. Den gammelnorske formen har vært Solberg, ent., eller Solbergar, fit. Dette gårdsnavnet, som finnes i mange bygder, synes på mange steder brukt om en gård som ligger i eller under en høyde i vest for det standpunkt, hvorfra en ma anta at navnet ble gitt. Altså en høyde en ser solen gå ned bak. Navnet er også brukt om en høyde solen skinner på. Begge tydninger passer godt på Solberg vest i bygda. Det eldre navn Solum og navnet Solli er, på samme måte som Solberg, satt i forbindelse med solen, heimen og lia. På Østre Solberg er det funnet en tynnakket flintøks og en flintsag fra steinalderen. På Nefton Engens eiendom ligger det en liten gravhaug som blir kalt Munkehaugen.
Ved lag 1400 var Solberg delt i to gårder, Østre og Vestre Solberg. Senere er Vestre Solberg forandret til Mellom Solberg. Nabogården Øde Solberg i Hillestad (gård nr. 82) er en yngre gård. Øst ved Ramberg i Botne sogn ble det i nyere tid ryddet en gård som også fikk navnet Øde Solberg (gård nr. 79).

45 Mellom Solberg med Ende

I eldre tid kalt Vestre Solberg.

46 Ende

Navnet uttales e’nne. Det skrives i 1398 i Ænda (RB. s. 75, 77), 1575 Ennde, 1667 og senere Ende. Den gammelnorske formen har vært Endi m. — Enden. Navnet blir gjerne brukt om den øverste gården på den side av åsen den ligger. Vi har det samme navn i Fon.
Etter svartedauen ble gården lagt øde og ble senere brukt sammen med Mellom Solberg til den i 1836 igjen oppstod som egen gård. Men et mindre bruk Ende, som har vært bebodd lra 1770-årene, fortsatte å høre under Mellom Solberg.

47 Holtan

med Jonsrød og Ska

Navnet uttales hø’ltann. Det skrives i 1399 Holtæ (RB. s. 203—04) 1575 Holtenne, 1593 Holten, 1604 Holtenn, 1667 Holten, 1723 Holtan. Den ram-melnorske formen har vært Holtar f., flt. av holt n. og betydningen er lund eller holt skogholt. Gardsnavnets nåværende form er den bestemte form.

46 Ende

47 Holtan

med Jonsrød og Ska

48 Nordre Hynnås

Navnet uttales hy’nnås. Det skrives i de eldste kirkebøker for det meste Hønaas, likeså i det eldste skjøte (fra 1759) på Søndre Hynnås. Snart ble navnet forandret til Hynaas, og denne skriftformen har gården senere beholdt. Navnet har gården fått etter den åsen som ligger like opp for Søndre Hynnås. Denne åsen stikker som et horn (bygdeuttale: hønn) fram i terrenget. I Vestfold-bindet av Norske Gaardnavne er det antydet at navnet på åsen er dannet av elvenavnet Hyrna, som er avledet av horn n., med betydningen horn eller hjørne. Det kan være navn på en elv som gjør en skarp bøyning. Elva fra Sukkevannet, som nærmest er en bekk, gjør en slik skarp bøyning ved Hynnås vestover mot Hillestadvannet.
Nordre Hynnås var plass under Søndre Bringåker til 1766, men først i matrikkelen av 1819 føres den opp som egen gård. Søndre Hynnås var plass under Østre Bringåker til 1759. Denne plassen føres også opp som egen gård i 1819. De to plassene har neppe vært bebodd lenge før 1700.

49 Søndre Hynnås

50 Øvre Li

Navnet uttales li. Det skrives i 1598 Lij, 1604 Lhj, 1667 Lj <4vre med Maanidzrød og Lj nedre, 1723 Lie øvre med Maanetzrøed og Lie nedre, 1836 Lid, 1888 Li. Den gammelnorske formen har vært Lid f. Li er et av de mest utbredte gårdsnavn i landet. Det er et godt navn på Ligårdene i Botne. Maanedsrød er antagelig satt sammen av et mannsnavn som minner om Mons (Maans) og rud — rydning.
Delingen i Øvre og Nedre Li ble foretatt før 1593.

51 Nedre Li

52 Lille Guåker

Navnet uttales gu’åker. Det skrives i 1593 og 1604 Gudagger, 1650 og 1657 Gud Ager, 1667 Gudagger øde og Gudagger, 1723 Gudagger øde og Guudagger, 1836 Godaker lille og Godaker store, 1888 Guaakei lille og Guaaker store. Den gammelnorske formen har vært Gudakr, hvor første ledd gud tyder på at jorden eller gården i gammel tid har statt i forbindelse med den hedenske gudsdyrkelse. Men om det var eget gudehov på Guåker kan vi ikke si. Gården kan også ha hatt tilknytning til det gudehov vi må anta har vært på Gudum, eller den yngre gård Gurann.
På Guåker er det funnet en flintdolk fra steinalderen. På Gullhaug, der pleiehjemmet ligger, lå det en gravhaug x).
Guåker er ikke nevnt i de gamle kilder før 1593.1 det år nevnes bare den senere gård Store Guåker. Lille Guåker nevnes første gang i 1644.

53 Store Guåker

med Gullhaug, Veierød, Stubberød og Haven.

54 Solli

Navnet uttales solt. Det skrives i 1593 Sollj, 1604 Solj, 1667 Solli. 1723 Sollie, 1836 Sollid, 1888 Solli. Solli, gammelnorsk Sollid, betvr rett fram sol lia, lia der det er meget solskinn.

55 Nordre Foss

Navnet uttales fåss. Det skrives i 1398 i Fosse og aa Forsse (RB. s. 76), i
2g 1593 Foss> 1604 Fosss- 1667 Faas nordre, Faas søndre med Baarstad oo FaaSS nordre °S Faass søndre med Barstad, 1836 Fos nordre o<> søndre 1888 Foss nordre og søndre. I den øvre delen av elva Gryta, nyere navn Mofiøl-elva, må det i gammel tid ha vært et lite fossefall ved gården Foss tv etter denne foss (gammelnorsk fors) har så gården fått navnet sitt. Foss var delt i to garder, nordre og søndre, alt i 1398.
På Foss er det funnet en pilespiss av flint og et oddfragment (bruddstykke) av en spydspiss fra steinalderen. ‘ 7

56 Søndre Foss

57 Barstad

Navnet uttales barsta. Det skrives i 1657 Barstad, 1661 Barestad og Barre-stad, 1667 Barrestad og Baarstad, 1723 Barstad. Professor Rygh mener at det gamle navnet har vært Barkarstadir, en sammensetning av det gamle mannsnavnet Borkr (gen. Barkar) og stad. Gårdsnavn med endelsen stad hører til våre eldste gårdsnavn, og disse gårder var forholdsvis store. Barstad er nå en av de mindre gårder i bygda, men vi må anta at gården var større i gamle dager. Etter svartedauen ble gården antagelig liggende øde. Senere ble en del lagt til nabogården Søndre Foss. Denne delen kalles i 1667 engplassen Barstad. I bevarte kilder støter vi på Barstad første gang i 1657. Gården regnes da til små plasser. I matrikkelen av 1667 ble Barstad klassifisert som ødegård.

58 Myre

Navnet uttales my’re. Det skrives i 1396 i Myrum (RB. s. 288), 1451 i Myrom (DN. XV, s. 68), 1575 Myrre, 1593, 1604 og 1667 Myre, 1723 Myrre, 1836 Myre. Det gamle navnet har vært Myrar, fit. av myrr f., og har nok siktet til våt jord.
På Øvre Myre ligger det en tvilsom gravhaug på tunet.

59 Grønmørk

Gammelt navn Grytemørk.
Navnet uttales grønnmørk. Eldre skriftformer: I 1398 i Gryto mork ‘ (RB. s. 76), 1495 Grythæmark (DN. XI, s. 230 J), 1575 Grydemark, 1593 og 1604 Cyrydemarck, 1667 Grydtemarch, 1723 Gryddemarch, 1801 og 1836 Grytemark. Den forandrete form treffer vi første gang på i kirkeboka i 1804, hvor navnet skrives Grønnemark, 1865 Grønmark, 1888 Grønmørk. Det gamle navnet var Grytumork, hvor første ledd er Gryta, som her må ha vært det gamle navnet på Mofjølelva. Annet ledd er mork f., som betyr skog. Gryta er avledet av grjot n, — stein. Det gamle navnet betegnet således skogen (gården) som lå ved den steinete elva. Om forandringen av navnet til Grønmørk heter det i professor Oluf Ryghs verk om gårdsnavnene i Vestfold, s. 72: «Dette Gaardnavns Nutidsform er mærkelig. Den synes at maatte forklares saa, at t foran m først er blevet til det bløde d (jfr. Udtalen Uddbø af Utbø), hvorefter d er gaaet over til det m nærmerestaaende n.» Om navnforandrin-gen forteller dr. G. Graarud i Holmestrand og Omegn, Kr.a 1907, s. 134: «Antagelig har Alsing og endnu mere hans naragtige søn syntes, at Grytemark hørtes simpelt ud, og derfor ombyttet det med det vakrere Grønmark. Dette er den sandsynlige forklaring paa navnebyttet og ikke, at den er fore-gaaet ved konsonantsomsætning.» — Graaruds forklaring synes riktig, for i Våle har vi også navnet Grytemørk, men dette navnet har beholdt sin gamle form.

60 Knatten

Gammelt navn Grøterød.
Det gamle navnet på denne gården var Grøterød og den hørte som plass under Søndre Hillestad til den oppstod som egen gård i første halvdel av det 19. årh. En plass med samme navn synes å ha hørt under Haugan i det 17. årh., men ble visstnok slått sammen med Knatten i slutten av 1600-tallet. Navnet ble skrevet Grøtterødt i 1620, i 1659 Grøtterøed, og denne formen ble for det meste nyttet til navnet ble avløst av Knatten. Enkelte ganger ble det også skrevet Grøterøed eller Grøtterøe. Knatten nevnes fra ca. 1690 og ble som oftest brukt sammen med Grøterød. Navnet Grøterød er dannet av det gammelnorske grjot n., som betyr stein. Grjotrud eller Grøterød kan derfor bety steinrønningen — en steinet jordvei.
Det er ikke godt å forstå hvorledes Grøterød er kommet til å være en plass under Søndre Hillestad. Det må ha skjedd før år 1600 ved at eieren av Søndre Hillestad også er blitt eier av Grøterød, og har drevet Grøterød nærmest som en utslått. Avstanden mellom Grøterød og Søndre Hillestad er ca. 5 km.
I matriklene 1667 og 1723, i jordavgiften 1803 og i forarbeidende til ny matrikkel 1819 regnes Grøterød til Hillestad sogn, som en plass under Søndre Hillestad. I landkommisjonens innberetning 1661 og i folketellingen 1664 føres den opp under Botne sogn. I folketellingen 1801 er folkene på Knatten eller Grøterød ført opp under Søndre Hillestad.
Knatten, enkelte ganger skrevet Knaten, kommer av fjellknatt eller fjellknaus. En slik fjellknatt finnes ennå ved bygningene på det nordre bruk, på østsiden av veien. I Hillestad har vi det samme navn på et bruk på gården Strand.

61 Botne Prestegård

Den første gang vi hører om prestegården er i landkom-misjonens jordebok fra 1661. Der heter det: «Bottne præste gaard, sig sognepræst Hr. Niels Hansen Worm paaboende er, og haft den ligesom af hans formand med des tilliggende luter og lunder, ager og eng, skog og mark, brukes har stedse af alders tider været præstegaard og ei anderledes angi vet». Sogneprestens manntall (folketelling) for Botne av 1664 har sogneprest Worm datert: «Actum Wnderberg Bothne Præstegaard dend 5 Novenibris Anni 1664». Senere nevnes ikke Underberg som navn på Botne prestegård. Den opprinnelige prestegård strakte seg opp mot Grønmørkåsen l) og det er mulig at prestegården kan være kalt Underberg etter denne beliggenhet.
Under prestegården ble Preståsen, Lajord og Skogs ødegård brukt i 1575. Senere kom også plassene Bekk, Kotterød og Tangen til. Kotterød ble i 1852 festet bort til klokkerbolig. De øvrige plasser er solgt fra prestegården i 1887 og senere. Fra selve prestegårdens jord ble Nygård frasolgt ved århundreskiftet. Skogen Preståsen nevnes også i 1701 og ved skyldsetningen i 1751. Senere har den vært regnet med i prestegårdens matrikkelskyld. 2)
I likhet med andre prestegårder var det fra gammel tid ikke satt noen landskyld på Botne prestegård. Først ved skyldsetning i 1751 ble skylden satt til 1 skpd. 10 lpd. tunge. I 1836 ble skylden gjort om til 10 daler. 1888: 34 mark, 47 øre. Etter at flere plasser var solgt fra var skylden for selve prestegården i 1904 redusert til 19 mark, 41 øre.
Prestegården tilhører kirken.

62 Haugan

Navnet uttales hau’ann. Det skrives i 1593 Hoffuen, 1604 Hoffuenn, 1667 og 1723 Hougene, 1836 Haugene, 1888 Haugan. Gården har fått navnet sitt av de hauger som ligger på høgda ved den nåværende bebyggelse.

63 Gunnerød

Navnet uttales gunnerø. Det skrives i 1322 Gunnarud, 1557 Gunne-rudtt, 1593 Gunderødt, 1667 og 1723 Gunderøed med Schrepperøed, 1836 Gunderød, 1888 Gunnerød. Gunnarud er en sammensetning av det gamle mannsnavnet Gunni og rud — rydning. Betydningen av Skrepperød er uviss.
I skogen til Oskar Hagen, ca. 200 meter syd for bygningene til Johan Neper ud, ligger det en gravhaug.

64 Mofjøl

Navnet uttales mo’fjøl. Det skrives i 1624 Moefieldt, 1667 Moefiell, 1723 Moefield, 1836 Mofjeld, 1888 Mofjøl. Det er mulig at det gamle navnet har vært Mofjol, en sammensetning av mor m. — mo. slette, og fjol f. — fjel eller fjøl, brett. Betydningen blir da moen eller sletta som er flat som en fjøl. Dette kan passe godt på den øvre delen av gården. Nede ved Mofjølelva, i eldre tid kalt Gryta, har det antagelig vært skog til i forrige århundre.

65 Haug

Navnet uttales hau. Det skrives i 1398 i Haugj (RB. s. 76), 1419 a Haug (DN. V. s. 372), 1575 Houg, 1593 Hoffu, 1604 Houff, 1667 og 1723 Houg, 1836 Haug. Dette gårdsnavnet avviker i dag ikke meget fra den opprinnelige formen Haugr m. Litt lenger mot sydvest ligger gården Haugan (bestemt flertallsform for haug). – I matrikkelen av 1904 er gården kalt Gladvold. I 1905 ble navnet forandret til Herstad, men dette navnet nyttes heller ikke lenger

66 Hvalberg

Navnet uttales valbær. Det skrives i 1593 Hualbierg, 1604 Hualbergh, 1667 Huallberg, 1723 Hvaelberg, 1836 Hvalberg. Det gamle navnet har vært Hvalberg, og er satt sammen av hvåll m., som ble brukt om en isolert, helst rundaktig høyde. Bvgningene på Hvalberg ligger ved en slik haug eller høyde.

67 Gudum

Navnet uttales guomm. Det skrives i 1398 i Gudæimj og Gudæimom (RB. s. 75), 1575 Gudim, 1593 Guddam, 1604 Gudim, 1667 Gudem, 1723 Guudem, 1836 Gudum. Det gamle navnet har vært Gudeimr, en sammensetning av gud m. og heimr — gudheimen. På denne gamle gården har det antagelig vært et gudehov, og det er trolig at Gudum var det eldste religiøse samlingsstedet i bygda. Men om Guåker — gudåkeren — hadde noen forbindelse med Gudum eller hadde eget gudehov kan vi ikke si. Gurann — gudehuset — er en yngre gård.

68 Bås

Navnet uttales bås. Det skrives i 1398 i Baase (RB. s. 76), 1493 i Baasæ (DN. X, s. 222 x), 1593 og 1604 Baass, 1667, 1723 og senere Baas. Dette gårdsnavnet har både i uttale og skrivemåte forandret seg lite fra det opprinnelige Bass m. Navnet har gården fått etter beliggenheten mellom Fossåsen i vest og gården Gaupås eller Vollsåsen i øst.

69 Gaupås

Navnet uttales gau’pås. Det skrives i 1593 Gupaas, Goubaass og Gubaass, 1604 Gubaas, 1667 Gupaas, 1723 Goupaas, 1836 Gaupaas. Navnet er satt sammen av dyrenavnet gaupe og ås, og var fra først av navnet på en ås i nærheten av den nåværende bebyggelse. Senere ble navnet overført på den gården som ble ryddet ved denne åsen. Den store og høye Vollsåsen strekker seg fram mot gården på østsiden av Gaupåsen.

70 Kleiverød

Navnet uttales klei verø. Det skrives i 1398 i Kleifua rudi (RB. s. 104), 1575 Kløffuerrud, 1667 Kleffuerød, 1723 Kleverøed, 1836 Kleverud, 1888 Kleiverød. Kleiverød er antagelig utskilt fra den eldre gård fra Kleivan, og rydningen fikk navnet Kleifarud.

71 Kleivan

Navnet uttales kleivan. Det skrives i 1495 aa Cleiwom (DN. XI, s. 230), 1593 Kleffuind, 1604 Kleffuenn, 1667 Kleffuene, 1723 Klefven, 1836 Klevene, 1888 Kleivan. Den gammelnorske formen var Kleifar, fit. av kleif f. Gården har fått navnet sitt etter den nærliggende Angers kleiv, hvor den gamle veien fra syd gikk ned til Kleivbogen (Bogen) og fortsatte videre til Drammen. Om Angers kleiv se Kleivbogen.

72 Kleivbogen.

Kalles nå Bogen (uttales bô’gen.)

Navnet skrives i 1495 i Cleyuæboghen skog og fiske (DN. XI, s. 230), i 1664 Kleffuebougenn, 1667 Kleffueboe Laxefiske, 1723 Kleveboe Laxe-fiske med Skov, 1836 Klevbog Laxefiskeri, 1888 Kleivbogen. Kleifarbugr var det gamle navnet på bukta (av bugr—bog) ved grensen mot Sande. Her har x i også Angers-kleiva, hvor den gamle ferdselsveien fra Sande gikk opp til Kleivan, før veien nede ved sjøen til Holmestrand ble bygd i 1790—93. Angars kleif nevnes i Rødeboka, s. 293. Angr m. kan bety fjord eller vik. og var det gamle navnet på Sandebukta. Det er også blitt brukt som bygdenavn på Sande.

73 Egnnes

Navnet uttales æ’ngnes. Det skrives i 1725 Engenæs-Tangen, 1813 Engenæs, 1836 Engenes. Gården ligger ved Bogen, på et nes som stikker uti sjøen. Det er enga på dette neset som har gitt gården navnet sitt.

74 Smørstein

Navnet uttales smø’rstein. Det skrives i 1741 Smørsteen, 1836 Smørsteen, 1888 Smørstein. Dette gårdsnavnet skriver seg fra det 18. årh. I eldre gårdsnavn med smør som første ledd, f. eks. Smørdal i Våle og Smørberg i Sem, betyr smør noe fordelaktig eller innbringende. Men om smør her, i forbindelse med stein, kan sikte til et godt fiske i sjøen like utenfor, eller om jorden her før i tiden ga gode avlinger er ikke godt å si.

75 Bråtan

Navnet uttales bratan. Det skrives i 1789 Braaten, 1836 Broten, 1888 Braaten. En rydning i skog er fra gammel tid blitt kalt en bråte. Denne gården ble ryddet i annen halvdel av det 18. årh., og fikk navnet Bråten.

76 Åsen med Sjøskogen

og Snuggesetra

Dette gårdsnummeret omfatter følgende parter: Plassen Asen, solgt fra Kleivan i 1806 (hadde hørt sammen med plassen Husdalen siden 1741), plassen Sjøskogen, som hørte til Ramberg til 1758, og Snuggsetra, som ble solgt fra Snugg i 1808 (se gård nr. 80).
Sjøskogen uttales sjø’skauen. Navnet skrives i 1750 Søe-Schougen, 1760 Søeschougen, 1836 Søskoven, 1888 Sjøskogen. Den skogen som hørte til Ramberg strakte seg i gammel tid fra Vollsåsen ned til sjøen, og den delen som lå nede ved sjøen ble kalt Sjøskogen. Også den del av skogen til Kleivan og Klcivbogcn som lå nede ved sjøen ble kalt Sjøskogen i det 18. århundre.
Sommeren 1948 fant Anders Eidet en spydspiss av flint på jordet på Sjøskogen. En annen lignende spydspiss fant han sommeren 1949.
Skylden var for Sjøskogen 4 lpd. tunge i 1760, og for Åsen 2 lpd. i 1806. På Snuggsetra, som i 1808 ble kalt et jordstvkke, var det ikke satt noen skyld. 1836: 2 daler, 12 sk. 1888: 10 mark, 50 øre. ‘

77 Husdalen

Navnet uttales husdalen. Det skrives i 1741 Huusdahlen, 1836 Huus-dalen, 1888 Husdalen. Husdalen var i begynnelsen av det 18. årh. en husmannsplass under Kleivan, og navnet har den vel fått etter det sted husmannens hus ble satt opp på. Fra Husdalen ble Åsen skilt ut og lagt til gård nr. 76.

78 Ramberg

Navnet uttales rainmbcer. Det skrives i 1398 i Rafna bergom (RB. s. 75)1), 1407 i Ramfnabærghom (DN. XI, s. 107). 1575 Raffnneberrigh, 1593 Rafne-bierg, 1604 Raffnbergh, 1723 Ramberg med Wold. Navnet er satt sammen av fuglenavnet rafn, ravn, og berg — ravneberget eller ravnefjellet.
På Ramberg er det funnet en steinøks med hull. Ved foten av Ramberg-klova er det funnet et armbrøsthjul av jern fra middelalderen. Det er også funnet en øks av jern fra vikingtiden, av form som et vikingsverd. På jordet på Østre Ramberg er det funnet en spydspiss av jern.

79. Øde Solberg.

Også kalt Lille Solberg.

80 Sommerro

(Pungene og Snugg.)

Det gamle navnet på gården var Pungene. Fra om lag 1790 ble gården kalt Sommerro, og Pungene ble etter hvert mindre brukt. Det gamle navn ble uttalt pd’nganne. Det skrives i 1451 Punga (gen. fit.) DN. XV, s. 68 x), 1560 Punge, 1593 Pung, 1604 Punge, 1605 Pungen, 1667 og 1723 Pungene, 1836 Sommerro.
Den gammelnorske formen var Pungar, fit. av pungr m., og betyr pung. Navnet kan tyde på at jordveien til gården i gammel tid hadde form som en eller flere punger (groper e. 1.). På den andre siden av fjorden har vi gårdsnavnet Pung i Vestby. I Kråkstad og andre bygder finnes plassnavnet Pungan.

81 Rove

Navnet uttales rove. Det skrives i 1541 Roffue (DN. VII, s. 796), 1593, 1604, 1667 og 1723 Rofve, 1836 Rove. Den gammelnorske formen var Rofa f. og betyr dyrehale. Den nynorske form bestemt er rova. Dette eiendommelige gårdsnavnet sikter vel til at jordveien i gammel tid var smal og langstrakt. I Vestfold har vi det samme gårdsnavn i Fon, Stokke og Sandar.

Hillestad sogn.

Sognet har fått navn etter gården Hillestad (se gård nr. 104). Sognenavnet finner vi skrevet således i de gamle kilder:
1390 j Hildastada sokn (DN. III, s. 368).
1396 j Hildastada sokn (RB. s. 187, 263; 272).
1396 j Hildæstade sokn (RB. s. 289).
1398 j Hildistada’sokn (RB. s. 72).
1465 j Hildestade sokn og Hillestade sokn (DN. XII, s. 2061.
1510-20 j Hillestat soghen (DN. XV, s. 125).
1575 Hillestadt (Pouel Huitfeldts stiftsbok, s. 82).
Senere er navnet for det meste skrevet Hillestad. Siden 1923 er navnet på sognet skrevet Hildestad i statskalenderen. Samtidig fikk poståpneriet og rikstelefonstasjonen den samme formen, en form som en neppe kommer til å holde lenge på.

82 Øde Solberg

Også kalt Lille Solberg og Vestre Solberg.

83 Rønningen

Også kalt Solbergrønningen og Rønninge

Navnet uttales renningen. Det skrives i det 18. årh. for det meste Rønningen, en kelte ganger Rødningen, 1836 Rødningen, 1888 Rydningen. Se også gård nr. 103, Rønningen.

84 Sperte

med Gullhaug, Veierød, Stubberød og Haven.

Navnet uttales spa’lte. Det skrives i 1398 i Spertu og Spærtu (RB. s. 77), 1575 Spartij og Sperthu, 1667 Sperdte, 1723 Sperte. Det gamle navnet må ha vært Sperta og var antagelig til å begynne med navnet på den bekken som fra Heggskogen renner forbi gården ned i Hillestadvannet. Sophus Bugge har antatt at sperta kan være beslektet med verbet spårta i svensk dialekt i Finnland med betydningen spritta, sprattla — sprelle.

85. Nordre Hegg

med Øde Hegg. Også kalt Østre Hegg.

Navnet uttales hcegg. Det skrives i 1396 i Hægh (RB. s. 187), 1510—20 i Hegh (DN. XV, s. 125), 1593 Heg, 1604 Hegh, 1667 Hegh, 1723 Hæg, 1836 Hægg, 1888 Hegg. Den gammelnorske sprokform har vært Heggr m., og det er trenavnet hegg som ligger til grunn for dette gårdsnavnet.
På Søndre Hegg er det funnet en buttnakket steinøks, eggpartiet av en buttnakket steinøks fra steinalderen, buttnakket øks av bergart, nakkepar-tiet av en skafthulløks av stein fra steinalderen, beltestein av kvartsitt fra folke-vandringstiden, og en bierhane av bronse fra middelalderen. En gravhaug ligger ca. 150 meter øst for husene til Hans Løken, Søndre Hegg.
Vi må tro at gården var delt alt før svartedauen. Nordre Hegg har gårds-nr. 85, og Søndre Hegg gårdsnr. 96. Nordre Hegg hørte til den gamle Våle skiprede, mens Søndre Hegg hørte til Råbygge skiprede.

86 Hellersrød

Navnet uttales hæ’llersu. Det skrives i 1398 Hællaugs rudj (RB. s. 77), 1575 Hellings-rudt, 1593 Hellisrøed, 1604 Hillisssrødt, 1667 Hillisrød, 1723 Hellingsrøed, 1836 Hel-lingsrød, 1888 Hellesrød. Det gamle navnet har vært Her-laugsrud, en sammensetning av det gamle mannsnavnet Herlaugr og rud, rydning. Vi har det samme navn i Brunla-nes. I Lardal har vi Hellings-rud.

87 Barkost

Navnet uttales barkass. Det skrives i 1396 Warkarøst, feilskrift for Barkarøst (RB. s. 289 *), 1593 Barkost, 1604 Barkast, 1723 Barchost, 1836 Barkost. Hva det gammelnorske navnet har vært er uvisst, likeså betydningen. Professor Rygh peker på Barkarost, hvor første ledd kan være barki m., som betyr strupe, og i stedsnavn sikter til en kløft eller en lignende situasjon ved stedet. Annet ledd rost f. kan ha betydningen vei eller mark. En kan også tenke på Barkar, gen. av det gamle mannsnavnet Borkr. Men personnavn sammensatt med et ord som rost er lite trolig, sier Rygh. Hadde en bare de nyere skriftformer å holde seg til kunne en tenke seg at den gamle form kan ha vært Barkarkostr, som betyr barkdynge, en sammensetning av borkr m., bark, og kostr m., dynge.

88 Gutu

Navnet uttales gutu. Det skrives i 1396 af Gatu (RB. s. 263), 1575 Kuthu, 1667 Gut-tue, 1836 Gutu. Det gamle navnet har vært Gata f., veien. Gården må ha fått dette navnet fordi det gikk en vei forbi her alt i gammel tid.

89 Holm

Navnet uttales hølm. Det skrives i 1593 Hollm, 1604 Holm, 1667 Holmb med Guttue, 1723 Holm med Guttue, 1836 Holm. Det gamle navnet har vært Holmr m. Denne holmen er en forhøyning i terrenget, og ligger ved den nordre enden av Revovannet, eller Holmsvannet som den nordlige delen av vannet kalles.
Oppe i åsen mellom Holmsvannet og Korssjø ligger det en bygdeborg på Tjuvberget.

90 Langeli

Også kalt Nordre Langeli og Nedre Langeli.

Navnet uttales la’ngeli. Det skrives i 1593 Langelj, 1667 Langeli nordre, 1723 Langelie nedre, 1836 Langelid, 1888 Langeli. Navnet betyr rett fram den lange lia. Nabogårdene Langéli søndre og mellom hører til Fon sogn, og Langeli øvre til Vassås. I det 17. årh. er det ofte vanskelig å skille disse gårdene fra hverandre *).

91 Soa

Navnet uttales so’a. Det skrives i 1593 Soue, 1624 Souffue, 1667 Soeue, 1723 Soufve, 1836 Sova, 1888 Soa. Soa har antagelig fra først av vært navnet på den bekken som kommer fra Breimyr og renner ned i Korssjø. Sophus Bugge har ment at det gamle navnet kan ha vært Soda, som er avledet av sjoda, og betyr syde, koke. Dette kan sikte til vannføringen i bekken under flom. Terrenget ned til Korssjø er enkelte steder noe bratt og her får bekken fart på seg.

92 Askjerød

Navnet uttales assjerø. Det skrives i 1624 Ascherødt, 1633 og 1667 Ascherød, 1723 Adskerøed, 1836 Åskerød, 1888 Askjerød. Dette gårdsnavnet er satt sammen av kvinnenavnet Asgerdr (Asgerd) og rud (rød), rydning. Vi har det samme navn i Arendal sogn. Et lignende navn fantes også tidligere i Styrvoll sogn i Lardal.

93 Øvre Skårbu

Navnet uttales skø’rbu. Det skrives i 1593 Skarboe, 1604 Skarbøe, 1667 Schaareboe, 1723 Schareboe, 1836 Skarebo. 1888 Skaarbu. Det gamle navnet har antagelig vært Skorbu, hvor første ledd skor f., etter denne gårds beliggenhet mellom to høyder, betyr skar, skår. Annet ledd er bu n. — gård. Betydningen blir således gården ved skaret.
Gården var delt i Øvre og Nedre Skåjbu før 1593.
På Nedre Skårbu er det funnet midtpartiet av en stor buttnakket stein-oks fra steinalderen.

94 Nedre Skårbu

95 Gjøgri

Navnet uttales jø’gri. Det skrives i 1593 Giørien, 1604 Gierøenn, 1605 Giørønn, 1667 Giøgri, 1723 Giøgren, 1836 Gjøgren, 1888 Gjøgri. Det er sannsynlig at det gamle navnet har vært Gjøgrin, en sammensetning av det islandske gjogr f. — fjellkløft, juv, og vin f. — eng. Betydningen blir da enga (gården) som ligger ved en fjellkløft. En slik kløft fører nordøstover mot Søndre Herø.

96 Søndre Hegg

Også kalt Vestre Hegg.

97 Krone

Navnet uttales kro ne. Det skrives i 1398 i Kruno, Krununnj og Krununne (RB. s. 77), 1575 Krunu myrre, 1667 og 1723 Crone, 1836 Krone. Den gammelnorske formen har vært Krúna f., kronen, og dette navnet har gården fått av beliggenheten på åsen opp for gården Strand. Det er trolig at husene i den tid gården fikk navnet sitt lå høyere oppe, muligens helt øst i skogen. Her synes enkelte smale felter å ha vært godt skikket til åker og eng. Nå ligger bygningene på Krone svært lavt, mens bygningene på den forholdsvis nye nabogården Knatten av Strand ligger helt oppe på høgda. *

98 Strand

Navnet uttales strann. Det skrives i 1398 Strondh (RB. s. 74), 1575 Stranndt, 1593 Strand, 1604 Strandt, 1667 Strand. Den gammelnorske formen har vært Strond f., og gården har fått navnet sitt etter beliggenheten ved Hillestadvannet.

99 Teigen

Navnet uttales teien. Det skrives i 1763 Næs-Teyen, 1800 Teyen, 1819 Teien, 1836 Teigen. Teigen er et meget brukt gårdsnavn, helst om nyere og for det meste mindre gårder eller gårdparter. Teig, gammelnorsk teigr m., betegner et avdelt stykke jord eller skog.

100 Kronlia

Navnet uttales kro’nlia. Det skrives i 1769 Crone Lien, 1783 Cronelien, 1813 Cronlien, 1823 Kronlien. Navnet betyr lia ved gården Krone. Den ligger på vestsiden av Øyebukta.

101 Øye

Navnet uttales øi’e. Det skrives i 1593 Øden, 1604 Odenn. 1667 Øe, 1723 Øye, 1836 Øyen, 1888 Øie. Betydningen er uviss. Gården er ganske liten og kan neppe settes i forbindelse med et gammelt vin-navn. Etter beliggenheten i terrenget synes øy, øya, å være den nærmeste forklaring. Vi har det samme gårdsnavn i Sande.

102 Nes

Navnet uttales nes. Det skrives i 1398 Neseno (RB. s. 77), 1575 Ness, 1593 Nesss, 1667 Næs, 1723 Næss, 1836 Næs, 1888 Nes. Gården har fått navnet sitt etter beliggenheten på et nes ved Hillestadvannet.
Det ligger en gravhaug ca. 120 meter syd for husene på Nedre Nes. To hauger er slettet ut.

103 Rønningen

Navnet uttales renningen. Det skrives i det 18. årh. for det meste Rønningen, en kelte ganger Rødningen, 1836 Rødningen, 1888 Rydningen. Se også gård nr. 103, Rønningen.

104 Søndre Hillestad

Navnet uttales hfllesta. Det skrives i 1398 i Hildistodum, i Hildistodom, i Hildistadom og i Hillistadum (RB. s. 72, 76 og 77), 1456 Hillestadhe (Hartvig Krummedikes jordebok), 1575, 1593 og 1604 Hillestadt, 1667 Hillestad. Den gamle språkform synes å ha vært Hildisstadir, en sammensetning av mannsnavnet Hildir og stad. Professor A. W. Brøgger mener at første ledd kan være kvinnenavnet Hildr (Vestfoldminne I, s. 95).
På de nordre Hillestadgårder er det funnet en spissnakket steinøks fra steinalderen og en tynnakket flintøks fra steinalderen. På Hillestad kirkegård er det funnet et kar av kleberstein med spor etter jernhanker. Det stammer fra vikingtiden.
Den store gården Hillestad ble delt på et tidlig tidspunkt. I Rødeboka nevnes Nordre Hillestad. Det må da på den tid (1398) også ha vært et Søndre Hillestad. I 1593 var det fire Hillestadgårder, de nåværende Søndre, Nordre, Høye og Lille Hillestad, gård nr. 104,121, 122 og 123.
Etter gårdene Hillestad har kirken og sognet fått navnet sitt. Vi har det samme gårdsnavn i Øvre Sandsvær og i andre fjernere bygder.1)

105 Brekke

Navnet uttales brække. Det skrives i 1398 i Brækko (RB. s. 77\ 1575 Breke, 1667 Breche, 1723 Bræche, 1836 Brekke. Den gamle formen har vært Brekka f., som betyr bakke. Gården ligger i en bakkehelling nord for Hillestad-vannet.

106 Stufsrød

Navnet uttales stø’ffsrø. Det skrives i 1593 Stoffsrød, 1605 Stubsrød, 1667 Stubffs-rød, 1723 Stubsrøed, 1836 Stubsrød, 1888 Stufsrød. Den gammelnorske formen har antagelig vært Stufsrud, en sammensetning av det gamle mannsnavnet Stufr og rud, rydning.
På åsen øst for Foksetjern ligger bygdeborgen Tjuvbor-gen eller Tjuvberget.

107 Odderød

En tid kalt Nordre Stufsrød.

Navnet uttales ødderø. Det nevnes første gang i tingboka i 1793. I matrikkelen av 1819 skrives det «Odderud, forhen under Stubsrød», 1836 Odderud, 1888 Odderød. Da navnet først nevnes i nyere tid er det uvisst om det kan settes i forbindelse med mannsnavnet Oddi, en sideform til Oddr, således som av professor Oluf Rygh antydet. Han mener at den gamle formen kan ha vært Oddarud.

108 Auerød

Navnet uttales auerø. Det skrives i 1661 Offuerød, 1671 Oufuerøed, 1667 Overød, 1705 Ouerød, 1723 Ouverød. I matrikkelen 1667 og 1723 er 1/4 part av Auerød ført opp under Østre Teigen i Sande. Den andre halvpart av «Ouverøed» ble i 1723 ført opp under Søndre Revå i Sande. Ved resolusjon av 13. februar 1808 ble det bestemt at Auerød skal matrikuleres i Hillestad anneks. 1836 Auerød. Den gammelnorske formen kan ha vært Audarud eller Audarrud, en sammensetning enten med mannsnavnet Audi eller kvinnenavnet Audr. Etter beliggenheten og størrelsen på gården er det også mulig at navnet er dannet av adjektivet audr — øde.

109 Vestre Kaldåker

Navnet uttales ka? llakev. Det skrives i 1620 K.allager D, 1667 Kallag^er
Kalager, 1836 kaldaker, 1888 Kaldaaker. Den gamle formen har vært Kaldakr, og betyr rett fram den kalde åkeren, eller jorden som var sur og tung a bruke. Vi har det samme gårdsnavn i Våle og Modum. På Kaldåker er det funnet en tynnakket steinøks fra steinalderen, øvre del av en steinøks uten hull fra steinalderen og to tykknakkete steinøkser fra steinalderen.
Vestre og Østre Kaldåker (gård nr. 112) nevnes fra 1642.

110 Bakke

111 Eplerød

Navnet uttales æ’pplerø. Det skrives i 1456 Æplerudh, 1616 Ebbellrudt, 1626 Eppel-rød, 1661 Eppildrøed, 1662 Kongs Eppelrød, 1667 Eppild-rød, 1836 Epildrød, 1888 Eple-rød. Den gamle formen kan lia vært Eplarud, av epli n., eple — eplerydningen. Formen Kongs Eppelrød i 1662 kom mer av at kongen eide den delen av gården.
På Eplerød er det funnet cn steinøks uten hull fra stein-

112 Østre Kaldåker

Navnet uttales ka? llakev. Det skrives i 1620 K.allager D, 1667 Kallag^er
Kalager, 1836 kaldaker, 1888 Kaldaaker. Den gamle formen har vært Kaldakr, og betyr rett fram den kalde åkeren, eller jorden som var sur og tung a bruke. Vi har det samme gårdsnavn i Våle og Modum. På Kaldåker er det funnet en tynnakket steinøks fra steinalderen, øvre del av en steinøks uten hull fra steinalderen og to tykknakkete steinøkser fra steinalderen. Vestre og Østre Kaldåker (gård nr. 112) nevnes fra 1642.

113 Kjeksrød

Navnet uttales kjcekksrø. Det skrives i 1616 Kiegsrud og Kiegsrød. 1649 Kegsrød, 1667 Kiegssrud, 1723 Kiexrud, 1836 Kjægsrød, 1888 Kjeksrød. Navnet på denne gården, som først nevnes fra det 17. århundre, er ikke godt å forklare. Det er mulig at det skjuler seg et personnavn eller et persontilnavn i første ledd, men om det kan ha vært Kjetil eller lignende kan vi ikke si.

114 Nordre Bergan

Navnet uttales bæ’rjan. Det skrives i 1627 Bergenn, 1667 og 1723 Bergen, 1836 Bergan. Bergan finnes som gårdsnavn i mange bygder. Det gammelnorske navnet var Bergar f., fit. av berg n. i bestemt form. I Botne kjenner vi Nordre og Søndre Bergan (gård nr. 120) først frådet 17. årh. Begge gårder, som den gang var underbruk, var da ganske små. De kan derfor neppe regnes med til de eldre gårder i bygda.

115 Dalsrød

Navnet uttales dæ’lsrø. Det skrives i 1762 Dahlsrud, 1793 Dahlsrød, 1836 Dalsrød. Gården, som lenge var en plass under Nordre Løken, har fått navnet sitt etter den plassen som ble ryddet i dalen øst for Nordre Bergan — rydningen i Dalen. Vi har det samme gårdsnavn i Sande.

116 Hvittingsrød

Navnet, uttales vi’ttingsrø. Det skrives i 1398 Huitinghs rudj (RB. s. 77), 1575 Huittingsrudt, 1667 Hvittingsrøed, 1723 Hvittingrøed, 1836 Hvittings-rød. Gården har fått navnet sitt etter beliggenheten under fjellet Hvittingen — rydningen under Hvittingen. Hvitingr er dannet av adjektivet hvitr og betegner en hvit gjenstand. Den delen av Hvittingen som vender mot bygda er for en stor del trebar og fjellet har en lysere farge enn fjell i sin alminnelighet. Se også betydningen av gårdsnavnet Hvitstein.

117 Nordre Løken

Navnet uttales lp’ke. Det skrives i 1465 a Løkene,. 1593 Løgen, 1604 Løgenn, 1667 Løchen, 1836 Løken. Dette gårdsnavnet hører til de eldste i bygda. Det er også meget nyttet i andre bygder. Løken i Hillestad ligger østenfor den bekken som fra nord renner ut i Hillestad vannet. Det gamle navnet har vært Leikvin (Løykin), en sammensetning av leikr m. — leik, og vin — eng, grasslette. Fra først av må det på Løken ha vært en samlingsplass hvor folk kom sammen til leik og annen forlystelse. — Enkelte Løken-navn kan være satt sammen av det gammelnorske læk m., bekk (ble helst brukt om en dyp bekk med svak strøm), og vin. Dette kan også passe på denne gård. Ennå i våre dager blir bekken, eller en del av den, kalt loken. Men her er det neppe bekken som har gitt gården navn.
På Løken er det funnet en steinøks med hull. Den stammer antagelig fra bronsealderen.
Den gamle gården Løken må ha vært en av de største i bygda. De yngre garder Stufsrød, Odderød, Auerød, Dalsrød, Hvittingsrød og muligens Natterød er antagelig ryddet på grunn som i gammel tid har hørt til Løken.
Søndre Løken nevnes i 1465, men oppdelingen i Nordre og Søndre Løken er nok meget eldre. De to gårder hadde skog i sameie til i det 19. årh. En stor del av denne skogen ble delt i 1760 (pantebok for Nordre Jarlsberg nr. 7, side 233 b flg.). I 1787 ble det tvist om grensen mellom skogen til Løken-gårdene og Søndre og Mellom Ve i Sande (tingbok for Nordre Jarlsberg nr. 31, side 89 b flg. og 303 flg.). Striden kom opp igjen i 1793—97 (samme tingbok s. 382 flg., s. 441 flg., s. 462 flg., s. 508 og s. 667 b).

118 Søndre Løken

119 Natterød

Navnet uttales na’tterø. Det skrives i 1642 og senere for det meste Natte-rud, 1836 Naterud, 1888 Natterød. Det er mest sannsynlig at den gamle formen har vært Knattaruth, en sammensetning av knottr m., fjellknatt, og rud, rydning. I årenes løp er den første bokstav falt bort.
Denne eiendom ble en tid kalt f)vre Natterød, mens en tilstøtende plass under Søndre Løken ble kalt Nedre Natterød.

120 Søndre Bergan

121 Nordre Hillestad

120 Søndre Bergan

121 Nordre Hillestad

(Noen få ganger kalt Store Hillestad.)

122 Høye Hillestad

Denne gården hai den høyeste beliggenhet av Hillestadgårdene, og har derav fatt betegnelsen Høye Hillestad.

123 Lille Hillestad

124 Grelland

Navnet uttales gree’llann. Det skrives i 1396 i Gronlandæ (RB. s. 272), 1593 Grelancl, 1604 Grelandt, 1605 Greeland, 1667 Græland, 1723 Greland, 1836 Grelland. Betydningen er uviss. Første ledd kan ha vært gren n., som betyr dyrehule, dyrehi, eller greni n., sted vokst til med gran. Det siste høres mest riktig ut. Betydningen blir da landet (gården) som hadde god granskog. Navnet kan neppe settes i forbindelse med Grönland.

125 Island

Navnet uttales islann. Det skrives i 1390 i Jslande (DN. III, s. .368), 1593 Issland, 1604 Issslandt, 1622 Jszland, Jslandt (DN. XIV, s. 35 x), 1667 Issland nordre med søndre. 1723 Island. Det er lite trolig at gården er oppkalt etter sagaøya. Gården har i gammel og helt opp mot ny tid vært utsatt for isskader. Når frosten kom stoppet en stor del av vannet fra Sukkevannet og fra Holtan og Limarka opp på myra øst for Island og her kunne det i vinterens løp bli store ismasser. I nyere tid er forholdet ved sprengningsarbeider i det gamle elveleie blitt noe bedre, men det er ennå ikke tilfredsstillende.
På Island ble det i sin tid funnet en steinøks med hull, og en jernoks. Begge funn er gått tapt.
I det 17. årh. nevnes Nordre og Søndre eller Øde Island. Den siste part var ganske liten. Fra den tid vi kjenner har Island vært én gård.